Krisesenter for mishandlede kvinner? De første reaksjonene var at dette måtte da være et helt marginalt problem, noen halvgale menn som slo sine koner i fylla. Krisesentrenes arbeid har vist at så ikke er tilfelle, mishandling forekom i alle lag av befolkningen og gjerningsmannen kan være helt edru.

Lokale kvinnegrupper over hele landet engasjerte seg i frivillig arbeid og opprettet krisesentre for kvinner og takket være dette arbeidet ble volden ikke lenger gjemt bort som privat "husbråk", men diskutert som et offentlig problem. Men selv om behovet er offentlig omtalt, er krisesentrene ennå drevet på frivillig basis, og arbeid foregår på anonyme adresser både for å beskytte de utsatte kvinnene og deres støttespillere.

Amalie Laksovs Minnepris til vern om menneskerettighetene:      
Laksovprisen for 2007 går til krisesentrene i Norge

Behovet er dessverre ikke blitt mindre, og i dag er det 51 sentre rundt om i landet.  Utgivelsen av boken "Bjørnen sover. Om vold i familien" redigert av justisministeren, Knut Storberget, er en legitimering fra høyeste hold om betydningen av kampen mot vold og overgrep mot kvinner og barn.

Den kampen Krisesentrene har ført her hjemme i en menneskealder, er også en kamp mot en av vår tids største brudd på menneskerettighetene. Krisesentersekretariatet vil sammen med flere andre nasjonale og internasjonale organisasjoner markerer dette fra 25. november til 10. desember.

Laksovprisen vil med årets utdeling vise sin respekt for Krisesentrene i Norge som står i spissen for denne kampen i vårt land, og løfte frem den betydningsfulle innsats de gjør for å ivareta mishandlede kvinners menneskerettigheter.

Prisen i november 2007 peker også fremover mot år 2008 og markeringen av 30 års arbeid i Krisesentrenes tjeneste.